Jeg så lyset
CB 750 K7
Intruder 1400
FZR 1000
V-Strom
Touring
FIM RALLY, Martigny-Valais - Sveits
FIM RALLY, Kilarney - Irland 2001

FIM RALLY 2000,
MARTIGNY-VALAIS - SWITZERLAND


ALONE (men ikke ensom) TO EUROPE

Lørdag 10/6

Turen nedover startet, dog noe seinere på dagen enn planlagt... Fredagens firmafest måtte liksom ut av kroppen. Først klokka to var legemet klart for avreise. På Ørnes var det da 21 grader og strålende sol, men det skulle ikke vare lenge!

Vel kommet opp på Saltfjellet var det bare å innse at dette blir regndress!

Om resten av dagen er det ikke så mye å si, ringte Gerda Karijord fra Namsskogan og meldte min ankomst. Var framme ved hennes residens ca. klokken ett på natta og det var usedvanlig behagelig å gå til ro i omgivelser fra syttenhundretallet tre timer etter med ett par små glass single malt innenbords.

Søndag 11/6

En ren transportdag over Dovre til Oslo. Tørt, men FY så kaldt. I Oslo hadde jeg tenkt å krasjbesøke Nina og Kjartan på Grorud, det ble KRASJ! De var i Bergen!

Mandag 12/6

Sløving på Bogstad Camping og ombooking av ferge neste. Color Line var greie folk og dagen gikk med til å leke turist i Oslo til ferga gikk klokken sju tretti.

Utrolig nok var det ikke så aller verst mat ombord... Man spiste ett aldeles utmerket TexMex måltid med god drikke til. Fotballkampen og resten av de reisende var dog av slett kvalitet så det ble tidlig kveld.

Tirsdag 13/6

Vi kom fram til Hirtshals om morgen klokka åtte, både båten og jeg. AUTOBAHN neste. Nå er ikke motorveiene i Danmark så mye mer enn norske veier, men litt fortere går det jo. Like før grenseovergangen i Flensburg så jeg en sykkel med sidevogn foran meg. Piloten hadde ei blå jakke som var mistenkelig kjent. Jo da det VAR Svein Borgersen med dame. Vi ble høflig vinket inn i Germanernes rike og nå gikk veien til Hein Gerichtes store MC varehus ved Flensburg. Svein hadde lyst på nye støvler og jeg hadde lyst på nytt bakdekk!

Stor sjappe med MYE rart i hyllene! Men null dekk!

Av en trivelig kar bak disken fikk jeg vite at det var ikke noe problem, for rett borti høgget lå Brunos Motor Company og der hadde de dekk!

Rett tilbake der vi kom fra, første til venstre, deretter til høyre i lyskrysset og så var det 200 meter bort gata. JO GODAFTEN! Ikke nok med at det tok to timer å finne den fordømte sjappa, men startmotoren på "Svarte Fan" krevde også en lettere overhaling for å bringe meg dit.

Ankom BMC klokken halv fem, og joda de hadde dekk, men de skulle hjem klokka fem!

Aber schnell... Kan du skru? Jawohl! Verktøy er der! Klokka to minutter over fem sto jeg der med ett stykk Bridgestone (HUFF) på felg og en del mark fattigere.

Ferden gikk på Autobahn videre, like før Hamburg tok jeg av fra veien for å lete etter "Zimmer" Etter noen kilometer på småveier fant jeg ett mystisk stelle inni en liten skog. Surrealistisk dekorert med trafikklys, gamle hesteredskaper og masse bur med diverse firbente skapninger inni. Pluss ei svær innhegning med ett monstrum av ei hvit ugle. Alle dyr og fugler levde, hadde både mat og vann og så ellers ut til å få godt stell.

Onsdag 14/6

Femti mark fattigere hadde jeg to mål for dagen, finne en minibank og finne Cochem i Moseldalen. Minibank viste seg å bli dagens minste problem. Det regner liksom av og til også i Tyskland! Ikke lange strekninger, men MYE.

Det som ble interessant, var at mitt ellers utmerkede Tysklandskart hadde ei nummerering av ausfartene fra Autobahn som liksom ikke var i samsvar med virkeligheten!

Jeg fikk dermed se flere småbyer i Tyskland enn jeg hadde tenkt meg. Men utpå ettermiddagen kom jeg da fram og etter en kort rekognoserings runde tok jeg inn på Haxet Wainstaube. Ett aldeles ypperlig bosted like i sentrum. Jeg tok en dusj og vandret gatelangs til mørket senket seg over byen. Norske sykler sto parkert her og der, men eierne var ikke å finne.

Jeg trålte en god del av byens kroer og serveringssteder, men letingen etter landsmenn var vel ikke så effektiv, for man traff mye artige folk og det skulle da drekkes også!

Torsdag 15/6

Atter en dag i turismens tegn, nå traff jeg nordmennene! Man måtte jo ut å seile elvebåt, for da kan man liksom flytte litt på seg MENS man drikker øll... Det ble mye "Ein Bit Bitte" den dagen, men jeg kom meg da en tur opp i byborgen før jeg testet tysk pizza til middag. Ingen særlig smak å skrive hjem om, men den mettet OK.

Til meg å være gjorde jeg noe uvant, jeg tok meg en siesta mens jeg ventet på at kveldslivet skulle ta fart. Dagklientellet i Cochem er nemlig preget av turister noe eldre enn de jeg foretrekker å omgås.

Utpå kvelden var det klart for en ny runde på byen og man tittet litt på foppall, og nå kom det krypende nordmenn fram i annethvert hjørne. At Svenskene spilte den antakelig mest håpløse kampen i EM var ikke så viktig, for vi drakk jo øll!

Fredag 16/6

Utpå formiddagen tok jeg farvel og siktet på Sveits, det var varmt og STAU to ganger. Ene gangen var det ei ulykke og andre gangen må pokker vite hva som var hendt. Sakte gikk det i hvert fall. Grenseovergangen i Basel var en enkel affære. Pass hørte jeg ikke nevnt, de var mest opptatt av at jeg måtte ha motorveioblat. HVORFOR GIKK JEG IKKE I MINIBANKEN PÅ GRENSA????

Kjørte noen mil inn i Sveits i retning Lausanne før jeg tok av til Liersdorf. Ett bittelite sted med ett vertshus, to postkassestativer, noen hus og ei kirke. At jeg ikke hadde kjørt feil en eneste gang ble tross store språkproblemer (hva pokker er det slags avart av tysk de snakker her da?) feiret med en BEDRE middag. Utpå kvelden lærte jeg litt av det lokale språket da jeg så på fotball kamp på TV sammen med verten. Det var tysk, SÅ mye skjønte jeg.

Lørdag 17/6

Dagen startet med en febrilsk søken etter en minibank, det viste seg å være ett tidkrevende foretak før jeg kom på den lure ideen å se på ett postkontor! JO DA der sto den og blinket til meg som ett flipperspill, POSTOMATEN. E va bærga!

Kjørte langs en nydelig liten vei til Lausanne, før jeg bøyde av østover langs Lake Lamar (Genfersjøen) i fjæra bortover mot Martigny. I Montreux skulle jeg markere styrke og svingte flott opp på parkeringen til en EXCLUSIV fortausbespisning. Inn mellom to blankpolerte Ferarrier med det strålende resultat at "svarte fan" utløste alarmen på begge to! Kun med sitt nærvær! Kan det ha noe med eksospottene å gjøre? To stressede herrer i Armanidresser kom pesende og jeg lot som ingenting. Bestilte kaffe og is av en skummelt homsepreget kelner og fikk den minste kaffekoppen jeg hittil har sett, samt ett hvitvinsglass med to beskjedne iskuler og ei valnøtt oppi. Åttifem kroner takk. Value For Money!

Tuslet videre i vannkanten og begynte for alvor å skjønne hvor lite Sveits egentlig er... I Villeneuve stoppet jeg på en Campingplass og satte opp teltet for andre gang på turen. Her måtte passet fram for første gang. Ingen nåde hos gamla i kassa! Oppholdet ble trivelig, mye takket være ett hyggelig par fra Moskva og en svensk bestefar med barnebarn som også skulle på FIM. Det ble en belivet aften som kuliminerte med hestebiff på en strandrestaurant og ett tappert forsøk på å gå rundt sjøen...

Søndag 18/6

Etter en lang og lat formiddag i sol og stekende hete pakket man snippesken og sa på gjensyn til nye venner. Kursen ble satt etter veiskiltene mot Martigny. Dit var det ikke langt, men det ble noen kilometer ekstra på grunn av en ytterst lettkledt ung dame som fremførte en hest midt i ett viktig veikryss. Man aner ikke hva som egentlig skjedde, men det var etter en del kilometer opplagt at man burde snu...

Vel framme i byen startet dagens rebusløp. Det var vitterlig gule skilt overalt - FIM sto det på dem, men de ledet intet sted! Man stoppet og fylte bensin, drakk RedBull og pratet med de lokale. Ikke en kjeft ante noe om FIM Rally, langt mindre hvor det var.

Etter ytterligere en runde i byen fikk man endelig øye på en mannsperson som tydeligvis var sponset av noen - i tillegg sto det FIM 2000 på T-skjorta hans. Etter litt venting, en forflytning i terrenget og observasjon av at innskjekken åpnet! kunne man glatt sjekke inn som nordmann nummer 1! At jeg kom ett døgn tidligere enn jeg skulle var verdens minste problem.

Fine teltplasser var i overflod, men treffplassen hadde en svakhet - vi kommer tilbake til den, men det blåste ettermiddagsvind! En kraftig en som glatt flytter ubevoktede telt mens eieren skravler med kjenninger og drikker øll...

Man ble fort solbrent av slikt, så kvelden gikk sakte mot natt i godt selskap, noen pils og god mat. Stille satt vi der og pratet tull mens strømmen gikk i hele området og det ble meget mørkt.

Mandag 19/6

Diverse festiviteter på FIM

Tirsdag 20/6

Busstur til Olympia museet i Lausanne

Onsdag 21/6

Målkjøring

Torsdag 22/6

Diverse festiviteter på FIM

Fredag 23/6

Mens vi ventet på at paraden skulle starte kjørte Maria, Øystein og jeg opp til Store St Bernardspasset. En flott tur der Intruderen fikk vise at selv en stor custom spiser svinger. Det var ikke bare dreiemomentet som fikk gummirøyken til å drive ut av svingene, også Bridgestonedekket og en anelse diesel hadde ett par tre fingre med i spillet!

Heldigvis hadde Maria tatt med seg kart opp og over en kaffekopp studerte vi dette nøye. Finnes det andre veier ned? Det gjorde det! Vi fant en sidevei som var rød på kartet ett stykke, ble så gul og til slutt hvit over Pass Du Lin. Den kjørte vi og vil huske det lenge!

Paraden var lang, det var NYDELIG vær, masse folk langs veien og helt KNALL!

Festen på kvelden var heller ikke å kimse av...

Lørdag 24/6

Man skulle hjem! I bryllup skulle man! Utpå formiddagen ble forhjulet siktet inn i nordøstlig retning. Like etter avreise fikk man turens andre regnbyge, men den gikk fort over. Dessverre var det lavt skydekke over Furkapasset, men likevel var det en svingete nytelse for kropp, øyne og sjel!

Om ettermiddagen var man på vei inn mot byen??? BOMSTOPP. Stau av dimensjoner. Etter en kort strekning med lanesplitting var det bare å gi opp, folk kjørte som idioter og å bli nedkjørt var intet ønske. Veiskulderen var avstengt så det var bare å holde seg i køen, 30 grader pluss, sol og motbakke! Luftkjølte mennesker og motorer liker ikke slikt!

Plutselig hadde jeg null clutch! Heldigvis var sperringen mot veiskulderen nedrevet akkurat der så jeg klarte å komme meg ut av trafikken og få stoppet "Svarte Fanden". Clutchhendelen var som ei vissen wienerpølse og motet likeså. Heldigvis så gikk det over! Etter tretti spennende minutter hadde trafikken løst seg opp, clutchen hadde returnert uskadd til basen og en forståelsesfull nederlender på MC hadde uttrykt sin medfølelse.

Noen kilometer lengre fram fikk jeg forklaringen på køen. En semi trailer med hvitevarer la oppbrent i vegkanten...

En lang dags ferd gikk mot natt og jeg hadde problemer med å finne ett bosted. En eller annen snodig Sveitsisk helligdag? Nesten alt var stengt!

Søndag 25/6

Kjørte inn i Tyskland igjen, opplevde en lett stau og lurte meg unna en regnbyge under en motorveibru. En politibil viste foruroligende interesse, men jeg viftet med kartet og de bare smilte tilbake...

"Svarte Fanden" viste janusansiktet sitt nok en gang - det er helt ufattelig motorbrems på en Intruder 1400 når tenningslåsen bestemmer seg for å leke kontaktfeil i venstre fil i "hundreogforbudtinorge"! For ikke å snakke om rykket når den kopler inn tenninga igjen! 5-56 ble tilført i rikelige mengder på neste bensinstasjon!

Utover kvelden ble været grått og trist, så kvelden kom tidlig. Natten ble tilbrakt på ett koselig kinesisk hotell med nydelig mat i enorme porsjoner, ett gedigent! Akvarium og en bløt og god seng.

Mandag 26/6

Man våknet til sol og konstaterte at Intruderen fortsatt sto trygt og godt parkert utenfor kjøkkendøren. Guttene som skrellet potet da jeg satte den der var vel ikke så skumle som de så ut likevel. Etter en bedre frokost ga jeg full gass! Jeg hadde bestemt meg for at neste gang jeg sov skulle jeg være i Sverige! Det ble en nydelig kjøredag opp Tyskland og Danmark. Fire mil sør for Kjøbenhavn startet regnet! Ja, jeg sa REGNET det fosset ned! Siste biten opp mot Helsingborg blåste det i tillegg full storm fra siden. Det føltes som om sykkelen lå i 45 graders vinkel selv om det gikk rett fram!

Vel på land i Sverige regnet det ikke mindre, heller mer! Det var tendenser til flom på markene rundt veien, og man hadde jo niks kart over Sverige... Det ble en liten tripp sørover før man fikk oppdatert geografien og styrt motsatt vei over noen betongsperringer. Oppe i Skåne ett sted hadde jeg fått nok! Men det var ikke akkurat enkelt å finne ett sted å bo...

Ei koselig jente på en Pizzeria syntes synd på meg og heiv seg på telefonen. Jeg fikk en utmerket beskrivelse for å kjøre meg vill ute på grusveiene på bondelandet. Jeg skulle nemlig på gårdsferie! Det gikk så grusen sprutet på små veier, slikt liker en Intruder!

Til slutt lurte jeg på om Volvoen i speilet var politi, men det var bare han jeg skulle bo hos som lurte på om han klarte å stoppe meg før noen kjørte ihjelseg...

Ett aldeles utrolig koselig sted, her kunne jeg bodd lenge! At jeg ikke hadde tenkt på Svenske penger var intet problem. Han ville ikke ha verken Tyske mark eller sveitserfrank, men jeg fikk kontonummer og kunne betale da jeg kom til Norge!

Tirsdag 27/6

På Norsk jord!

Fyttikatta! Er ikke juni sommer!? Ikke meget å si om denne dagen bortsett fra at det regnet, og var usannsynlig kaldt! Opp Østerdalen så jeg sekstallet på termometeret og skrinla alle tanker om å kjøre opp til Trondheim. Dama på bensinstasjonen bare ristet på hodet da hun hørte at dagsetappen startet sør i Sverige... "Gå og legg deg gutt" fikk jeg klar beskjed om. Jeg bare nikket - Koppang Camping hadde tretelt av utmerket kvalitet til å sovne søtt i.

Onsdag 28/6

Om morgenen observerte man parkerte biler der det falt SNØ ned fra hjulhusene! Hutre, hva er dette for klima? Bare å kjøre nordover og håpe det beste!

Man la inn en kaffestopp på Sundvollen. Gerda Karijord holdt meg med selskap en times tid før jeg fortsatte nordover i duskregn og utrygt vær. "Svarte Fanden" var visst ikke helt fornøyd ned at turen snart var over for innover Velfjordveien fusket den en smule astmatisk på bakre sylinder. Halv syv sto man parkert foran trappa hos ho mor, solen tittet fram mellom skyene og middagen sto klar på bordet!