Jeg så lyset
CB 750 K7
Intruder 1400
FZR 1000
V-Strom
Touring
FIM RALLY, Martigny-Valais - Switzerland 2000
FIM RALLY, Killarney - Irland

FIM RALLY 2001,
KILLARNEY - IRELAND


THE TRUE STORY ABOUT 27 DAYS
"THE YAMAHA VODKA BULLSHIT TOURING TEAM"

23 juni 2001:

Man starter tidlig, jeg har en uke ferie før resten av ØMK tar løs - FZR 1000 er skikkelig feriepakket for første gang! Ren transportetappe på litt over 69 mil med innlagt tap av kjedespray og kjøp av ny på Steinkjer i nydelig solskinn ned til Trondheimstreffet, Tiller ved Trondheim. NAF MC tok vel imot og det ble etter hvert en bevinget aften. "Jeg vil tjene penger på kroppen min" og slukking av mindre skogbranner er ting som vil sitte i bakhodet lenge!

24 juni 2001:

Også dette en ren transportetappe. Av naturlige årsaker ble det litt utpå dagen før man pakket telt og kastet loss. Dagens høydepunkt var ett gedigent forhjulslipp på inngangen til ei bru like før Oppdal. Hvem fanden er det som har oppfunnet den sorte "gummimassen" de legger i skjøtene mellom asfalt og betong? Må helt klart være en statsansatt lystmorder! Etter 58 ellers likegyldige mil, like før Vøringsfossen var det klare signaler om at man var trøtt. Samtidig fant jeg ut at jeg begynte å komme godt sørover i Norge. Det ble nemlig en liten antydning til regn. Man leide seg et tretelt og la seg og sove.

25 juni 2001:

Atter skinte solen! Man passerte Vøringsfossen uten å titte noe særlig på den. Stupte ned Måbødalen på nylagt asfalt, nervøs som vanlig på sådant veidekke. Av denne dagens 30 mil har jeg ingen andre minner enn at jeg kom fram til min søster på Bømlo i god behold tidlig på ettermiddagen.

26 juni - 29 juni 2001:

Ferieliv på vestlandsøy. Snekret litt på fingrene mine og den nye garasjen som var under bygging. Justerte kjedet og konstaterte med litt hjelp fra "Våre Venner" at ett stykk fordekk var noget under den tillatte mønsterdybde i kongeriket. Snedige bruer over til Stord gitt! At veien rører på seg under hjulene er ikke akkurat hverdagskost! Tok farvel med ett Dunlop D207F som hadde tjent meg trofast i 6336 km, og investerte riksdaler i ett Bridgestone BT020. Man kaster de første skitne klær - man reiser lett og har med bare "utslitt" tøy - og hiver det når det er brukt!

30 juni 2001:

Avsluttet min karriere som snekker og kusket opp til Bergen. Etter å ha forbannet Bergens mange enveiskjørte gater kunne man endelig nyte en halv øl på Crowded House før det begynte å bråke noe jævlig utenfor. Resten av øllen ble drukket i kaos. Snart datt det inn det ene stygge vesenet etter det andre gjennom døren. Etter å ha knust litt glass og utvekslet grovheter fikk ØMK utdelt sine rom og kommet seg ut i Bergen for å drikke MER øl. Det ble retten og sletten en helaften med middag og gode greier.

01 juli 2001:

Deler av ØMK var tidlig oppe, andre deler av ØMK var IKKE tidlig oppe... De som VAR tidlig oppe hadde dårlig orienteringssans, men fant da tilslutt etter langvarig byvandring ett skilt som viste vei til båten. Det er klart man ikke ser skilter som står foran nesen på en! Til slutt var hele gjengen oppe og gikk. En stund deretter sto man i ferjekø sammen med masser av unevnelige individer fra det ganske land. Til min store skrekk kjente jeg flere av dem, og visste godt hvor de skulle... Da resten av ØMK også traff kjente var det tidlig klart at dette ble farlig - VELDIG FARLIG!

Vi fikk tilslutt lov å komme ombord på MS Jupiter og man velger å trekke ett glemselens slør over herjinger i baren med kredittkort, klippekort på VodkaBullshit og noe som sikkert med megen velvilje kan kalle rytmiske bevegelser til musikk. Det er sikkert heller ikke verdt å nevne at ØMK var blant de aller siste med ryggmerke som tuslet til køys...

02 juli 2001:

Engelskmennene antok at vi ikke kunne påføre landet større skade etter munn - og klovsykens herjinger og slapp oss i land. DUMMINGER! ØMK hadde fergebilletter fra Holyhead til Dublin den påfølgende morgen, og gav seg i vei på feil eller var det riktig side av veien? Påkjørt ble vi ikke så det var sikkert riktig. Veien vår ut av Newcastle var HELT sikkert ikke riktig, men det har vi glemt for lenge siden!

"Det var en satans natt for ikke lenge siden, jeg hadde funnet meg bensin" sang ikke Halvdan Sivertsen... Det var da så inn i helvete mye bensin en FZR slurper i seg på motorveien... At det i tillegg var 1,6 ganger så langt til bensinstasjonen som det sto på skiltene gjorde slettes ikke saken bedre! Etter ett par pinlige situasjoner med gedigen motorbrems og krigsråd i veikanten fant man ett sted de solgte bensin. Her danset man krigsdans, fylte ett ufattelig antall liter bensin og betalte pent det kostet. Kontant - uten kvittering. Etter at alle hadde fylt kom det en ufattelig høflig dame ut og truet med prest og politi hvis man ikke straks kom inn og betalte sin bensin på nytt! Så sto man der da med skjegget fullt av postkasser og konstaterte at når overvåkningsvideoen ikke virker er kvittering en lur ting å ikke ha. Man utnyttet verdens dyreste bensin til høyt turtall i retning Holyhead. Her vekket ØMK en gammel dame på ett "sovested" og konstaterte fort at resten av byen også hadde stengt!

03 juli 2001:

Man hadde bare ett steinkast bort på fergeleiet og var der følgelig i god tid. Var litt spennende ettersom man bare hadde noen referansenummer fra Irish Ferries å vise for seg. Men det funket, printeren spydde ut billetter og snart sto vi i kø. Her traff vi de første engelske motorsyklistene vi kom i snakk med og de viste seg å være knall hyggelige folk vi fikk mye moro med etter hvert. Fergen over til Irland tok 2 bedagelige timer som gikk fort i hyggelig selskap.

Vår nye venn fra Mayflower MC bedyret at det var 3 timers kjøring fra Dublin og fram til treffet... Meget mulig... Vi var meget glade da vi endelig kom oss ut av Dublin! Varmt var det og enda flere trafikklys var det!

6 timers sønderskakende risting på Irske veier senere så vi skiltet, FIM med sort på gul bunn! YIPPPPPPPEAIEY!

Man gjorde unna innsjekk, fikk seg en "teltbyggerpils" og fikk til tross for mye påvirkning fra kjentfolk opp teltene. Ettersom vi fortsatt ikke hadde vent oss til åpningstidene i dette spesielle landet dro vi senere på kvelden inn til byen...

Kort oppsummert, vi spiste middag og fant "The Danny Mann Inn" - ett sted vi kommer tilbake til!

Noe sier meg at vi havnet i ølteltet på treffet utpå natten...

04 juli 2001:

De kulturelt interesserte dro etter frokost på buss- / båttur til Garnish Island. En opplevelse! Utrolig mye grønt og rart å se på, man trenger ikke å være botanikkfrik for å synes slikt er flott. Ett uventet høydepunkt på turen var den pur unge Engelske trailersjåføren som demonstrerte stuntrygging med semitrailer. Stakkaren måtte rygge innpå 5 kilometer på en SMAL og SVINGETE fjellvei etter å ha blitt sittende fast i en lav tunnel!

Om ettermiddagen kom man tilbake til campen og oppdaget at andre hadde tilbrakt dagen med å sosialisere, drikke, prate tull og bli solbrent. Dem om det, nå skulle det dusjes og så skulle man finne på noe gøy inne i byen!

Vi kom ganske snart tilbake til "The Danny Mann Inn", ikke samme band som kvelden før, men ett bra band! Dette mixet med 15 - 20 mc bøller fra (nord)Norge og ellers stinn brakke genererte ett tjohelvetes liv! Slikt MÅ oppleves! Som en bartender sa da vi forlot: "Nå har riktignok jeg bare jobbet her ett år, men det har ikke hendt i løpet av den tiden at så få har laget SÅ mye liv og spetakkel!"

05 juli 2001:

Man sto opp "tidlig", styrket seg på frokost og gruet seg til målkjøringen. Det viste seg å være ubegrunnet frykt. Vi hadde hatt det gøy kvelden før, men ikke SÅ gøy. I tillegg startet Norge ganske sent. Målkjøringen gikk glatt foruten litt rotete dirigering helt i starten, alle nordmenn kom fram til oppsamlingsstedet til slutt og alt gikk bra. Syklene havnet i Parc Fermee og vi lekte turister noen timer.

Etter at man kom tilbake til campen koste man seg med vin, dram og øl før FIM`s første offisielle middag og en spektakulær åpningsseremoni. 100 poeng fra den Norske juryen! Riverdance og tilbehør!

Vi pakket lekene våre og forlot da musikken startet. Vi visste nemlig om ett sted med ENDA bedre musikk! "The Danny Mann Inn"! Bandet fra første kvelden var tilbake... Denne kvelden hadde vi med videokamera, og vi fikk festet en time på tape. Helt utrolig gøy film å se i ettertid!

Ettersom man stenger tidlig i Irland returnerte vi til treffet og konstaterte at festen på langt nær var over! Vi trekker ett glemselens slør over de videre hendelser men konstaterer at når man svett og varm står foran scenen kommer hyggelige vokalister gjerne bort og deler håndkledet sitt med en nordlenning med våt panne!

06 juli 2001:

Fyttikatta det er hardt å være på topp! Bussturen var fremskyndet med en time og for noen ble det tøft å komme seg med, ja sant og si så ble det FOR tøft for noen. Vi andre ruslet målbevisst forbi 100 meter frokostkø og slepte legemet og frokosten ombord i bussen. The Ring Of Kerry! For ett landskap! For en frokost. En stille forsamling lurte i fellesskap på når de ville få lyst på whiskey?

Ingen fare, vi kom til hektene og Paddy forsvant sakte men sikkert!

Etter en uforglemmelig busstur var det imponerende å se hvor solbrente folk klarer å bli på en dag i normalt regnfylte Irland!

07 juli 2001:

Dagen besto av to grunnelementer - Parade og avslutningsfest. Hvilke som var den største opplevelsen er sannelig ikke godt å si, men begge var svære greier.

Paraden først - Arrangørene hadde stengt av en innfart til en større vei, og her stilte man meget velorganisert opp i solsteiken, to søte berter kjørte omkring og spanderte RedBull (nix vodka) og det var stor stemning. Man subbet rundt og tittet på hansker i grelle farger og forsvunne speil. Avgang gikk smertefritt og snart rullet vi ut på en paradeløype på ca. 2 mil. Forbi små tettsteder der alle fra "Per fire år til gamlemor på 90" sto og vinket. Løypa var lagt innom Killarney sentrum. Her var det svart av folk, lange strekninger kunne man sitte og klappe folk i hendene langs løypa. Paraden gikk i rolig tempo, men stort sett uten stopp, og godt var det for det var VARMT!

FESTEN - ØMK hadde lagt en plan! Oppe i tredje etasje inne i hallen var det et fint verandarekkverk - der skulle klubbanneret opp! Maten ble raskt levert på bordet og trappene forsert i løpetempo. Vi kom først - det var ett varmt øyeblikk da lysmesteren satte følgespoten på "Hain tykje" og refleksbåndet som omkranser ØMK på banneret lyste opp!

Det er en slags tradisjon på FIM at nordmenn og svensker kniver om å få flagget høyest. Mange trodde nok at nordmennene var slappfisker når et svensk flagg fikk henge ensomt på rekkverket i tredje etasje - lenge. Men vi bare ventet! Salen klappet sammen i stillhet for så å eksplodere i jubel når ett norsk flagg plutselig steg målbevisst opp mot taket drevet av ett knippe heliumsballonger. Hva gjør en stakkars svenske i en sådann stund? SVAR: holder kjeft og finner ei ertebøsse...

Slike tilbakeslag varer dog ikke evig - det norske flagget hang snart oppunder taket igjen, denne gangen med så mange ballonger over seg at svenskene gav opp!

Prisutdelingen bar ett visst preg av skandinavisk mesterskap, Sverige - største nasjon, Finland - nest størst og Norge tredje størst. Det varmer dog at "Ja vi elsker" var nasjonalsangen som virkelig ble spilt! - kan det komme av at vi faktisk synger?

Norge dro hjem trofe for nasjonen med flest klubber representert og for nasjonen med flest kvinnelige deltakere. Og Ringvassøy Touring Klubb tok trofeet for lengst kjørte klubb.

Partymulighetene arrangørene hadde lagt opp til var gedigne, når bandet gikk av hovedscenen siste gang, SENT var det bare å rusle "litt ned i gangen", her var det disco med hela i taket og dansing på bord og stoler. Dette stengte MYE SENERE, men da var det fortsatt en pub åpen "lenger ned i gangen" med live musikk! Denne stengte trolig også, men det er det antakelig ingen som kan bekrefte?

08 juli 2001:

Man våkner sent, SVÆRT sent! Hva har skjedd i campen? Det er da vitterlig få telt å se!? Har man forsovet seg? Og i tilfelle til hva? Etter hvert innser man at det ikke er tull at teltet ble litt ramponert i mårres, ei heller at det ble reparert med (pre)steinalderredskap. Ettersom alt som heter organisert matservering forlengst er avsluttet blir en bensinstasjon redningen. MAT! Utpå dagen organiserer vi oss. Vi ventet litt på de to som var på vei fra Norge, men til slutt brøt vi opp, to skal til Bantry og bo luksuriøst på slottet "Bantry House" og to kjører til Dingle Peninsula. Europas vestligste by er vel verdt ett besøk.

09 juli 2001:

Man møtes ute på trappen og skuer utover Dingle Bay. Samtidig ser vi dem! Peninene! Som en rekke med trifider står de der, urørlige i solen oppe på ett høydedrag. Noen voksne, noen mindre - barn eller unge individer. Godt de ikke beveger seg i dagslys! Vi flyttet!

Utpå ettermiddagen dukket slottsfolket opp, og om kvelden kom de to siste fra ØMK fra Norge, alle 6 samlet for første gang.

ØMK spiser middag i Dingle og invaderer senere en pub ca. en mil utenfor byen og møter det lokale folkelivet. Ser på hunder som drikker Guinnies og holder show. Man avslår høflig å bli med de lokale fiskere ut på feltet klokka fire om morgenen (sikkert en tabbe), og diskuterer fiskeoppdrett, EU og sære former for biljard med stor sukess.

10 juli 2001:

Dagen går med til å leke turist på halvøya. Den lokale bussjåføren gjorde store øyne da vi entret skolebussen og liksom ikke skulle noe sted - bare tilbake! Billettautomaten hans var ikke programmert for slikt! Første forsøk på å generere billetter til oss resulterte i ett beløp farlig nært hva bussen kostet ny, andre forsøk endte logisk nok på null! En oppgitt mann tok da fram telefonen og ringte sjefen! Vi fikk en utmerket rundtur for 31 kroner og koste oss i nesten to timer! Vi passerte bla. Slea Head som er Europas vestligste punkt på "fastlandet". Stilig med veiskilt som peker rett til havs - New York sto det...

Fungie heter en delfin som slo seg ned i Dingle Bay tidlig på åttitallet, i dag er den blitt en stor og leken turistattraksjon og ØMK måtte ut i båt for å titte. Koselig kar som var vrien å fotografere!

11 juli 2001:

Vi kjører i samlet flokk fra Dingle over Connor Pass gjennom fantastiske landskaper til Tarbert. Her tar vi ferge over Mouth Of The Shannon til Kilmer. Kysten nordover er spektakulær og når sitt høydepunkt ved Cliffs Of Moher. Her treffer vi nordmenn som også var på FIM. Det tas bilder, MASSE bilder! Vi klarer til slutt å rive oss løs fra stedet, men ikke før vi har fastslått årsaken til at det Gæliske språket oppsto - Egentlig snakket de engelsk, men ettersom det konstant var motvind, svelget de liksom ordene. Gamle og nye ord blandet seg til en grøt i munnen - Et språk var født!

Vi inntok utpå ettermiddagen Galway for å leke byturister en tid.

12 juli 2001:

Galway - kort oppsummert. En storby med toetasjes toppløs guidebuss. Lite annet...

13 juli 2001:

ØMK splitter opp, tre stykker styrer mot Slane nord for Dublin og tre stykker reiser til England.

Slane er ett lite fillested med ca. 700 innbyggere men vel verdt ett besøk. Her er det nemlig masser av minner fra Irlands fortid lett tilgjengelig innen korte avstander. Mye faktisk til fots. Byen har også små koselige puber der du ikke treffer turister i overflod, men folket som faktisk bor der. ØMK hadde en trivelig aften etter at vi kom oss over sjokket vi fikk da vi innså at hu som serverte på puben bare var 12 år...

14 juli 2001:

ØMK dro ut med syklene fra Slane og besøkte en av Irlands største severdigheter. Newgrange - en såkalt ganggrav fra ca. 3000 år før Kristus. En utrolig konstruksjon med tanke på at den ble bygd av steinaldermennesker uten kjennskap til hverken hjulet eller redskaper av jern! Man besøkte også kloster, kirke og slottsruiner i rikt monn.

15 juli 2001:

En sorgens dag! ØMK hadde fergebilletter til England, og med en liten tåre i øyekroken forlot vi Irland og rettet siktet inn mot Old Trafford i Manchester. United fans kødder man ikke med, man dilter etter!

16 juli 2001:

Noen gikk amok med visakortet i supportersjappa på Old Trafford, mens andre nøt solen i bakgården på "hotellet". Turen gikk så til Newcastle der resten av ØMK ventet på fergeleiet. Man var definitivt på vei hjem. Etter en bedre middag om bord på MS Jupiter var det atter Vodka RedBull i baren...

17 juli 2001:

Ankomst Bergen - hjelp så slitne vi var! Tidlig på dagen ville enkelte ikke snakke annet enn gebrokkent tysk? ØMK skiller lag for siste gang på turen. På kaien i Bergen ventet ikke bare tollerne på synderne - også kjentfolk sto klare og tok imot.

18 juli 2001:

Jeg startet tidlig fra Bergen - veldig tidlig! Ett besøk hos mor og far var målet. Mor ville blitt skuffet om man ikke kom innom i ferien. Lenge var jeg alene i natten sammen med 145 HK, to H4 pærer og kjedelig norsk vei. Hvorfor godtar ikke HydroTexaxo visa ute på pumpene? Og hvorfor var det liksom feil å kjøre på riktig side av veien igjen? Minst en gang var det "langt" til Shell stasjonen! På Otta hadde det meste av pippen gått ut av kroppen og jeg sov søtt utenfor Statoil stasjonen inntil den åpnet. Etter en lett frokost og bensinfylling var jeg atter klar for å rulle. Ferden gikk opp til Gerda Karijord med familie sør for Trondheim der jeg fikk den vanlige hjertelige velkomsten! Mett og god og med to timer bak seg i en god seng var det klart for siste etappe, opp til Mor og Far i Velfjord.

19 juli 2001:

Man våknet og lurte på hvor man var... Litt for mange senger og sovesteder de siste dagene! Ut vinduet kunne man betrakte noe rart. REGN! Etter så mange dager uten var det snodige greier! Formiddagen gikk i familiens tegn, ho mor laget en aldeles nydelig middag før man la ut på kjøreturen opp til Ørnes i turens første regndressregnvær! Korgfjellet var skiltet glatt og man ble ordentlig våt på unevnelige steder!

Rundt 9 på kvelden rullet man inn foran en kjent garasje og skuet bistert utover en jungel av en plen! 5788 km vellykket ferietur!