Steiner, små kulper og stryk suste forbi, elva gikk snykvit, madrassen og Børre hadde nådd hastigheter som han på sykkelen bare kunne drømme om...
Børre klamra seg fast tell madrassen og blopompa gikk som en totakter i brystkassa på han.
En svær foss hørtes lenger ned i elva og Børre begynte å innse at da herre var hans livs kukstykkje han hadd gjort!
Fossefallet var bare meter unna og Børre snørpet soveposen igjen det han maktet, berre nasen og auan stakk fram.
Fader vår du som e...Børres liv passerte i revy før han gikk rett på kjeften i et inferno av vannmasser
OUEÆH h j e l p!!
Plask
blubbblubb
Voldsomme krefter slengte Børre hit og dit, for han til slutt klasket skolten i en stein så han sloknet
ÅÅHH...KOR I HELVE...HØ!
"VÅR STORE HELT HAR OVERLEVD SEILASEN OG KJEMPER NÅ MED Å KOMME SEG UT AV SIN VERITAS GODKJENTE SOVEPOSE"
HØH! KA FARSKEN, e ha pinadø rækt rett i ei gammal laksnot. Best å vikle se ut av det her før eieran av nota kommer og strør salt på meg og lempa me i en frysar. Han fikk viklet seg ut av både pose og not og vasset inn til land.
Da ha vørre godt me ein hylar og ein røyk no, tenkte Børre mens han rota fram "nistepakken" som lå nederst i soveposen. Spriten hadd han berga, men sigarettan va da berre filtran igjen av. Børre satte seg på ein stein i vasskanten og tok seg en sup av termokoppen. Han takket sin skaper for at alt hadde gått så bra og sendte en varm takk til tjuvfiskerne som i høstmørket året i forveien hadde satt garn og glemt å dra opp bruket. Hadde det ikke vært for dem hadde han vel vært midtfjords nå...
Drammen hadde varmet hans nedkjølte legeme, blodtrykk samt puls hadde roet seg noe og Børres eminente evne til logisk tenking vendte sakte men sikkert tilbake. En tanke slo ned... Undres på hvor jeg er? Her er jo ikke en kjeft å se... Med ett hørte han en motordur som stadig kom nermere. En Virago ? Nei grovere....... En traktor?
Halvdrukna, dritfull og med en diger "Donaldkul" i panna (etter det ublide møtet med steinen lenger opp i elva) begynte Børre å kravle oppover en skråning som så ut til å ende opp oppe på et jorde. Da han etter mye bal og bannskap kom seg opp hørte han at traktoren var like i nærheten.
Børre krøp så fort han bare kunne gjennom småkratt og gress, han kom endelig fram til utkanten av krattet og stakk sitt "kloke" men omtåkete hode fram...
Han så rett inn i framhjulsnavet til en Zetor som strøk kloss forbi, tett etterfulgt av et bakhjul og til sist en stinkende blå vogn som han så alt for godt visste hva inneholdt!