Veien Over fjellet
Kapittel 12
Forfatter: Ørjan Olsen, Tverlandet

Reservetank!

Trur du fan ikke den allerede sto på reservetank! Han Børre svinga kraftig fra side til side. Hvis han bare kunne få tak på den slompen med bensin som var på motsatt side av bensinkranen, ville han berge seg. Jo da, der høggde gammeltempoen til igjen. Han Børre ga full gass. Den svære sumobryteren skulle ikke få tak i han.

PANG!

Hvem i helvete hadde montert trimsett på knallerten, han Fritjof?

Stakkars Børre, han hadde ikke sjangs i den knappe høyresvingen. Han kjørte rett fram, og gikk hodestups over autovernet. Mens han svevde igjennom lufta, for livet, det lille han huska fort forbi. Hadde han prestert sitt siste stunt? Blotting uten puls var vel ingen bøtelagt for?

PLASK!

Jo da, storlaksen hadde funnet tilbake til laksenota! Nok en gang måtte sjøkunnskap og bøting fram i lyset. Som om han ikke hadde sett nok lys i helga. Oppe på land fikk han stoppet doningen. Religion var ikke den sterke siden, men en kort konklusjon, var at de hadde ikke bruk for han der oppe heller. I halvmørket fikk han laget seg en bermuda av den lørva av en sal. Den fikk bli bergingen.

Veien tilbake til treffet hadde han klar. Forslått, sliten, men ikke utslått haltet han Børre mot bållyset i bærrføttern. Ingen ville tro på hans historie, så han fikk lure seg forbi innmeldinga.

Nye klær, sko, ei flaska brennvinsflaska og rallarhatten tell en avsøvna svemling lenger sørifra. Nu skulle det fan med drekkes! Kvinnfolk med kjæresta hadde han fått så inn i helvete nok av. Snydings først, så skulle han dæng han der sumobryteren!

Mitt i andre kaffedoktoren fikk han Børre en diger smask fra høyre! Han snudde seg, det var Berta! Hvor har du vært? Børre fortalte kortversjonen uten fellesbadinga, samtidig som han lura på hvem som hadde skremt livskiten av han i slutten av kapittel 9. Det var bare broren min. Han bor nedi bygda her med dama si og ei skrikkjerring av ei svigermor.

Æ skulle ha ventet ei uke med vårsleppet i år. Han Børre satte flaska til kjeften, å der blei ho. Del nu litt med oss også. Oss? Ja, alle budeiene sitter borti lavvoen. Akk ja, det kan vell ikke bli nåkka verre. Han såg før seg at han neppe hadde sett det siste av han svigerbror.

Etter bare fem minutter i lavvoen, var han Børre kommet på andre tanker. Her fikk han alle sine sår og kuler pleiet.

Alene med fem damer på en gang!

Hadde han nok forhud til alle?

Det gikk ikke lenge til han Børre hadde nådd sitt første mål, snydings!

Halvnaken på et reinskinn med fem skinn til! Børre sitt største problem var voksende. Nu fikk det berre stå til! å stå det gjorde han. Mitt i lavvodøra sto sumobryteren.

Børre din siste time e kommen! Æ ska flå dæ!

Flagget kom fort ned på halv stang. Mellom fotan igjen. Det var hannes beste finte.

Les mer?! Skynd deg til kapittel 13..Trykk herren her...
stygging