Ja ja, Tenkte Børre: "No ha e vel drokke min siste karsk…"
Han lukket øynene mens han dinglet i de svære nevene til den vilt fremmede oksen av en mann, og han ventet på handlingen som skulle fjerne alle lidelser for all tid. Enda en gang gikk Børre's liv i revy for han, så han fulgte litt bedre med denne gangen, kanskje han kunne finne noen nye lyspunkt, det var i hvert fall ikke mye anna han kunne gjøre!
KLANG!
Sa det, og Børre følte at alt begynt å mørkne. Han begynte alt å glede seg til livet på den andre siden.
"Klang" tenkte han." Det va no en underlig lyd å stig ut av denne verdenen med". Han prøvde å kjenne etter hvor det gjorde vondt , men han kjente ikke at han hadde vondt noen nye plasser. "Ja ja, en smertefri død måtte være belønninga fra han der oppe, som plaster på såret førr de siste dagans hendelser". Børre merket at han falt mot bakken, så ble alt svart...
Den velkjente smaken av karsk og røyk spredd se rundt i munnen hos han Børre." Ja e da himmelrike, så e da himmelrike, men heimerten kunn no ha vært litt beire" tenkt han. Mens han slo øynene opp for å møte han St. Peter. Men det var ikke St Peter som sto foran ham. Han så rett inn i de uskyldsblå øynene til Berta, og skjønte at karsken og røyken var av heilt vanlig jordisk kvalitet, kun ispedd en liten odør av Bertas "friske" pust.
Han løfter seg opp på skulderen og ser at sumobryteren som skulle gjøre slutt på alle lidelser, lå rett ut på siden av ham med en kul i bakhodet som ingen misunte ham. Grunnen til kulen lå rett ved siden av ham. Sølvblank, 30 cm lang, og med klistremerker fra diverse klubber og treff. Behandlingen den hadde fått gjorde at den blødde litt kaffe gjennom den ødelagte korken. "Den må nok byttes til neste treff." tenkte Børre vemodig.
"Går det bra me de?" Det var Berta som spurte.
Børre nikker forsiktig mens han prøver å samle tankene igjen.
"Han Roger takla ikkje helt at e gjor da slutt før 1 mnd. sia, men e trur ikkje du treng å bry de me han på ei stund no. E vil no likevel ikkje anbefal de å vær her i mårra. Roger vil nok ikke vær så bli når han våkna."
Børre gjorde et raskt overslag: "ca 14 karsk = noe promille = det blir nok litt utpå dagen i mårra før e kan kjør heim."
Han tok en slurk av karskkoppen som selvfølgelig fortsatt var halvfull. Søler ikke ut dyrt brennevin selv om en får en liten kakk.
Børre satte seg ned, dro Berta ned på siden av seg, og tenkte over situasjonen sin. Etter 5 min smilt han lurt og sa "Vesst farsken! Det e vel ikkje nåkka problem. Det e jo berre å...