Da var det plutselig at han hørte "hviin", og kjente at sykkelen gjorde et skremt hopp mot høyre sammen med sin eier i det et mørkerødt lyn skar seg inn i synsranden hans.
Og like fort som lynet hadde tatt ham igjen, forsvant det i horisonten foran ham.
"Helsike heller", svor Børre. "Enn å bli forbikjørt av en jålebukk på en plastrakett", tenkte han, selv om han innerst inne misunte de som hadde råd til å investere i sånne nye sykler. Selv måtte han nøye seg med den gamle øst-europeiske skrothaugen han hadde arvet fra faren sin. "Jeg får vel leve med deg en stund til", sa han halvhøyt til sykkelen, mens han strøk den kjærlig over speedometeret.
Børre kjørte ufortrødent videre. Skydekket var nå redusert til en koselig bomullsdott i nord, og han måtte motvillig innrømme at lårkortdama i TV2 kanskje hadde peiling likevel.
Etter å ha vært på veien i nesten tre timer var det på tide med en liten pause. Sykkelen var tørst, knærne fortjente en strekk, og Børre hadde ikke flere sneiper igjen i jakkelomma. Dermed svingte han inn på første bensinstasjon, og parkerte ved pumpen.
Han hadde akkurat tatt av seg hjelmen og hanskene da han hørte det hviine for tredje gang den dagen. Nå var han imidlertid forberedt, og da han snudde seg kom den mørkerøde plastraketten glidende sakte fremover.
Hjulrytteren stanset og tok av seg hjelmen. "Jasså, er du her allerede", sa en stemme med et lettere ironisk tonefall. Børre fikk hakeslepp i forfjamselsen, og utstøtte et uforståelig grynt. Foran ham stod nemlig en åpenbaring fra gudene, en feiende flott dame som tydeligvis var lidenskapelig opptatt av motorsykler.
"Eeehh, fin sykkel du har", stotret Børre. Han hadde glemt at han var litt fornærmet på grunn av den forbikjøringen, borte var hele repertoaret med bitende og spydige svar, og han hadde glemt hvorfor han i det hele tatt hadde stoppet på denne bensinstasjonen. Han ble sittende på sykkelen og glo mens dama fant frem bankkortet og stakk det i kortautomaten. "Hvor kommer du fra?" spurte hun i det hun valgte oktan. "Korndalen", svarte han. "Det er like før du kommer til Briskeby". Damen kunne fortelle at hun hadde kjørt forbi der tidligere på dagen, før hun stoppet og spiste frokost på en kafé. Børre la sammen to pluss to, fant ut at det ble fire, og konkluderte med at lyden han hadde hørt hjemme om morgenen var plastraketten som girte ned og kjørte forbi de trege bilistene i Korndalen.
Børre kom til seg selv igjen, og husket at det nå var på tide å fylle opp tanken. Han fikk utrettet de nødvendige gjøremål, og gikk inn på stasjonen for å kjøpe 20 Prince. Etterpå stoppet han opp et øyeblikk og betraktet omgivelsene. Ved pumpene stod en gammel gjerrigknark og klagde høylytt over de stive bensinprisene. Børre måtte flire litt for seg selv mens han tente princen og tok et magadrag. Han kikket bort mot...