Jeg heter forresten Berta sier åpenbaringen og tørker lattertårene.Børre her, klarer han å få frem mellom humring og et tryne fullt av fjær.Han kunne visst spart seg barberinga som han slet med i morges. Nå så han ommulig enda verre ut.
Han fisket fram en ny Prince og prøvde å finne et hull å stikke den inn i. Det var da fælt så vanskelig det skulle være å få seg en skikkelig røyk i dag. Han klapper seg på lommene på leit etter fyrtøyet. Da ser han at plastrakett-Berta er i full gang med å etablere leirplass.
Jeg tenker det er greit at både du og jeg tar oss en pause, har du lyst på litt varm kaffe? sier Berta med et smil i det hun fyrer i gang primusen. Denne dama kunne tydeligvis mer enn å kjøre plastrakett.
Børre hadde nå fått ribba tryne for fjær, og med en kaffekopp i ene handa og en røyk i andre, følte han at livet var verdt å leve. Nå merka han at vårsola også var begynt å varme, og sammen med synet av primusdama, følte han at skinndressen begynte å bli klam inni. Her måtte det lettes på trykket skulle han klare å kjøre videre. Han drar av seg skinnjakka i det han spør Berta om hvor hun skal, hvor hun kommer fra og alt det han følte han kunne spørre om.
Berta super i seg siste del av kaffen og ser opp: Jeg er på tur nordover og skal møte noen jenter på andre siden av fjellet. Budeiene har sitt første vårslepp vet du, sier hun og gliser med et smil som kunne tint opp hele Svartisen. Børre toer fingrene sine og takker en eller annen for at denne dama ble plassert på en sykkel som skulle akkurat samme vei som han.
Etter en meget hyggelig time blir Børre og Berta enige om å møtes senere på kvelden over en lille en. Han tørker svetten i panna i det han ser dama skrever over den røde plastraketten, setter den i gir og drar opp turtallet før hun bli borte. Wow, det var ikke ofte han stiftet slikt bekjentskap.Plutselig kommer han på at han må videre. Det nytter ikke å være sisteman til mølla når det er så mange bønder som skal mæle.
Han trekker på seg skinndressen og hjelmen, og tar et raskt blikk på jernhesten for å forsikre seg at alt forsatt henger på. Han sklir ned mellom kofferter, tankveske og bagger, feier bort noe fjær av instrumentene før han tar sats og trår til. Sykkelen vrir seg i krampe før den tenner, og med et brøl spytter den ut noe gammel totaktsolje fra i fjor som antakelig har ligget nede i veivhuset og laget kvalm. Men en gammel traver skuffer ikke tenker Børre og setter sporene i gir. Han gir gass og lager en spinnflekk i grusen før bakhjulet tar tak i asfalten, og erkjennelsens time kommer sigende inn over Børre i det han minner seg selv om at det er opplevelsen av natur og fellesskap han er ute etter.
Børre føler seg bare mer og mer vel etter hvert som han kjenner at sykkelen faktisk liker å få være ute litt. Det har vært en lang, ja faktisk jævlig lang vinter, så nå var det på tide at ho Siri fikk på seg miniskjørtet igjen.
Børre nyter det fine været i det han merker at det blir utrolig varmt mellom beina. Skulle tro plastrakett - Berta hadde gitt han tenning, tenker han og oppdager at nå går det mye oppover her. Faan, er du svett allerede roper han og trekker beina til seg i frykt for å svi noe hud. Akkurat som om han ikke hadde brent seg før i dag. Vel, du får få en liten pause sier han og svinger ut på en liten rasteplass. Han smyger se av sykkelen, fisker fram en sigg og ser seg om etter en plass å hvile baken på.
Jævla vegvesen, tenker han i det han konstaterer at benkene enda står på lasteplanet til Statens Vegvesen. Tenker de har kjørt rundt på dem i hele vinter sier han til seg selv i det han svinger seg opp på en søppelkasse som står i veiskråningen.
Børre tar et skikkelig magadrag og hiver hodet bakover. Blåser ut og ser fremover mot kubikken. Visst faan kunne denna gutten pakke, tenker han i det han beundrer formiddagens innsats. Vakkert var det ikke men alt hang med. Han beundrer sykkelens bakende og tenker på primusdama fra noen timer tidligere. Dama var råheit og virket veldig turtallsvillig. Tankene gled over i det hinsidige. Vel gutten min, pausen er over sier Børre i det han vipper seg ned fra kassa, sneiper røyken og går mot sykkelen. Han trekker på seg hjelmen og hanskene, skrever over jernhesten og vipper den av støtta.
I svarteste granskauen....Flatt dekk!
roper Børre i det han tar i styret.