Det mildt talt uventede forslaget fra Berta gjorde Børre så forfjamset at det var bare knokene på høyrehanda som hindret han i å svelge hele kaffekoppen, han fekk hosta kaffen på rett kjøl igjen og pusta seg opp.
Tanker like heite som fjeset hans suste gjennom skallen, Dæken hain ramle, kom det halvhøyt, kanskje er det "håp". Dette hadde naturlig nok tatt litt tid, men omsider fikk han da fram, TJJJJa, kanskje det! Men jeg må få varme meg litt på kaffen førr vi fær, la han til. Og mer kaffe ble det, en trekvarters tid forsvant på et blunk mens skjitpraten fløt lett over bordet.
Berta ble til slutt utolmodig, ho spratt opp og sa NUH, Ja NUH må vi kjør vess da ska bi nåkka træff på oss! I aillefaill må vi fær no me sola skjin !
I samlet flokk stimet de ut fra kroa og da alle hadde fått på seg potter og hansker, ropte de til Børre, Kjør først du!! Børre kikket opp mot hovedveien og klasket inn første giret og ga gass, FULL gass........ At han kom seg ut på veien var nå en sak, men de andre fikk visst problemer med både oljerøyk og andre trafikkanter. Børre la seg på sitt eget tempo, GOD GLID, og hadde ikke så rent lite underholdning av å se de andre som tråklet seg forbi bobiler og annet skrap for å nå igjen "gåsemor". Utrolig hvor godt dette gamle jernet går, tenkte han, og så fornøyd i speilet på den fine rekken med damer han hadde på slep.
Etter at de hadde kjørt en halvtimes tid så Børre et lite rødt skilt i veikanten,
sto det med sorte typer, Børre var aldri i tvil om hva dette var, og da ei like rød pil dukket opp i neste kryss kom blinklyset på nesten av seg selv. Den rare gjengen som kom humpende på grusveien opp til treffålassen vakte mildt talt oppsikt, Børre på mopeden fra Øst i front, med en hale av jenter på hver sin plastrakett hakk i hæl...
Innmeldingen var som på de fleste treff, kalde fingre kloret kråketegn på en papirlapp og treffmerke og penger byttet eier.
Børre fant seg en teltplass i utkanten av treffområdet, litt ut mot skogkanten og flådde pikkpakket av sykkelen, noen raske håndgrep senere sto den der, BUNGALOWEN.
Ska en kvit mainn få se KARSK, så træng hainn kaffe! Børre satte seg ned og kikket på de andre mens han rota med kaffelars og primus. Midt under den obligatoriske overkokingen hørte han noen som ropte på han, og utenfor et telt så han Berta stå befridd for atskillige unødvendige tekstiler. Børre mistet både munn og mele da han fikk se henne, Ska sei dåkker att da va et steikanes fint kvinnfolk no då ho ha fått a se skjinnklean!!!
Jenta ropa sånn at selv om primusen bråkte noe djevelsk, så var det lett å høre at hun hadde noe "kildevann" som trengte kaffe til uttynningsformål. Klart det, ropte han tilbake, men du må komm hit vess da ska bi nåkkå på de!!!!! Ikke *helt* uten baktanker tenkte han at det var no likest å være litt frampå, når ho først ville komme på besøk.
Småslentrende kom hun ruslende med ei halvlitersflaske dinglende i neven og Børre spratt opp og agerte gentlemann, galant ga han henne sitt kjæreste eie, treffstolen.
Til akkompagnement av fuglekvitter, treffmusikk, susende primus og en og annen motor på turtallssperren,
prata og skåla dem. Børre kjente at han begynte å bli heit i toppen, da en tydeligvis like oppglødd Berta foreslo at de skulle gå opp til bålet til de andre.
Berta rasket til seg flaska si og med den trygt plassert på innerlomma reiste hun seg, Børre satt litt vondt og da han reiste seg la han armen liksom rundt henne for å støtte seg. Skitt au, tenkte han og lot armen bli der rundt livet hennes.
Mens de gikk oppover tenkte Børre at kanskje kan dette være *Fase 1*, for Berta sa ingen ting hun, og lot han holde rundt henne. Vel oppe ved bålet fikk de trengt seg ned på noen ledige centimeter på en benk, tett ble det, og bålet varmet godt kjente Børre. Men ekstra varmt ble det på låret hans, for jammen la ikke Berta ei lita hånd der...